Skriftstørrelse:
- 1 2 3 + Font size

Klikk for å endre skriftstørrelse

Redskaper
Søk
.
Services

Høyt blodtrykk (hypertoni)


Blodtrykket er det trykket som oppstår når blodet drives fra hjertet ut til alle kroppsdeler og organer, og tilbake til hjertet. Omtrent 25 prosent av den voksne befolkningen i Sverige antas å ha forhøyet blodtrykk, noe som gjør at det derfor regnes blant de vanligste folkesykdommene. Blant yngre og middelaldrende mennesker er høyt blodtrykk vanligere hos menn, mens det hos eldre er noe vanligere hos kvinner.

Blodet pumpes ut i karene med omtrent 60 til 70 hjerteslag per minutt når kroppen hviler. Blodtrykket er på sitt høyeste når hjertet trekker seg sammen. Det kalles overtrykket, eller det systoliske blodtrykket. Når hjertet slapper av mellom sammentrekningene, synker blodtrykket til sitt laveste nivå, som kalles undertrykket, eller det diastoliske blodtrykket.

Hvor høyt trykket er, er avhengig av forskjellige faktorer, som mengden blod som pumpes ut, hvor kraftig hjertet trekker seg sammen og motstanden i alle kroppens små blodkar. Blodtrykket varierer i løpet av døgnet. Det er høyere ved fysisk aktivitet eller ved opprørthet, og lavere ved avslapning og hvile. Et normalt overtrykk er omtrent 110–130 mmHg. En normal verdi på undertrykket er omtrent 80 mmHg. Blodtrykk over 140/90 mmHg betraktes som høyt blodtrykk.

Sykdomstegn og diagnose
Et høyt blodtrykk gir ikke alltid symptomer. Derimot øker risikoen for å rammes av slag, hjerteinfarkt eller hjerteforstyrrelser med hjertesvikt som følge. Milde symptomer ved høyt blodtrykk er en lett hodepine og tretthet, men det er reaksjoner som også kan ha flere andre årsaker. For å kunne vite sikkert om blodtrykket er forhøyet, må man måle det. Derfor er det vanlig at det oppdages ved et legebesøk.

Ved svært høyt blodtrykk kan symptomene være mer uttalte, som tretthet, uvelhet, kraftig hodepine og – i vanskelige, livstruende tilfeller – pustebesvær.

Når det har vist seg at en har et tydelig forhøyet blodtrykk, foretar legen en vanlig undersøkelse av kroppen. Det tas blodprøve og EKG. Undersøkelsen skal vise om blodtrykket har forårsaket skader på noen organer, eller om det kan finnes en sykdom som forårsaker det høye blodtrykket. Blodprøven tas for å analysere salter i blodet, nyrefunksjon, fettstoffer i blodet (først og fremst kolesterol) samt blodsukkernivå for å utelukke diabetes.

Risikofaktorer
Røyking, høye kolesterolverdier, diabetes, kraftig overvekt, feil kosthold, inaktivitet, høyt saltinntak og høyt alkoholforbruk er vanlige risikofaktorer for høyt blodtrykk. Et ubehandlet høyt blodtrykk fører før eller siden til skader på kroppens blodkar i form av åreforkalkning.

Behandling
Høyt blodtrykk kan være alvorlig hvis det ikke behandles. Behandlingen innebærer ofte at livsstilen bør endres til regelmessig mosjon og forbedrede matvaner. De fleste som har høyt blodtrykk, trenger dessuten blodtrykkssenkende legemidler.

Legemiddelet påvirker bare blodtrykket så lenge det tas, noe som innebærer at behandlingen kan måtte pågå hele livet. Etter lengre tid med lavt blodtrykk kan blodkarene forandres, noe som gjøre at flytmotstanden minsker. Det kan innebære at legen reduserer behandlingen med legemiddel.