Skriftstørrelse:
- 1 2 3 + Font size

Klikk for å endre skriftstørrelse

Redskaper
Søk
.
Services

Bakterieinfeksjoner


En infeksjon innebærer at et smittestoff – bakterier, virus eller sopp – har passert kroppens første beskyttelsesbarrierer i huden og slimhinnene. De fleste infeksjoner, for eksempel forkjølelser og influensa, går over av seg selv.

Bakterienes evne til å forårsake sykdom er avhengige av faktorer som om de for eksempel kan danne toksiner og enzymer, i hvilken utstrekning de kan trenge inn i kroppens celler og vev, samt evnen til å formere seg. En bakterie som forekommer ofte, er streptokokker.

Bakterier er en del av menneskenes naturlige miljø, og kroppen kan beskytte seg mot skadelige angrep på flere måter. Huden er dekket av bakterier, som vanligvis ikke gjør noen skade, men kan beskytte mot aggressive bakteriestammer. I luftveiene har vi slimhinner som produserer et sekret der forskjellige bakterier og virus fester seg. Der finnes det også flimmerhår som transporterer slimet ut av kroppen. Også i tarmene har vi bakterier og slimhinner som beskytter mot skadelige angrep.

Når vi nyser eller hoster, kan sykdomsfremmende organismer overføres som dråpesmitte og infisere andre. Det finnes også bakterier som kan overleve i omgivelsene i lengre tid, og da kan smitteoverførselen også foregå via vann, mat og gjenstander. Overføring av smitte kan også skje direkte gjennom berøring mellom slimhinner og hud. Hendene er ofte bærere av bakterier, spesielt hvis de ikke vaskes ofte.

Sykdomstegn og diagnose
For enkelte infeksjoner er mengden smitte en person utsettes for, avgjørende. Hvis den er høy, blir tiden fra smitte til de første symptomene kortere. Infeksjonen blir også kraftigere innledningsvis, og sykdomsforløpet verre. En lav mengde smitte får ikke feste like lett. Utviklingen blir langsommere, og forløpet lettere.

Symptomene varierer avhengig av type infeksjon. Ikke sjelden forekommer feber og påvirket allmenntilstand samt smerte i det området der infeksjonen er lokalisert. Symptomer fra mage og tarm, som oppkast og diaré, kan forekomme ved akutt sykdom.
Det finnes mange måter å diagnostisere en infeksjon på. Blodprøver kan vise om kroppen har begynt å danne antistoffer mot enkelte smittestoffer. Antallet hvite blodlegemer kan også være forhøyet ved infeksjoner.

En blodprøvetype som benyttes ofte, er hurtigtesten CRP, som kan vise om kroppen har en infeksjon. Bakteriedyrking kan gi svar på hvilke bakterier som har forårsaket infeksjonen innen et par dager. Iblant kan legen få hjelp til å stille diagnose gjennom å undersøke vevsprøver i et mikroskop.

Behandling
Hvis infeksjonen skyldes bakterier og den må behandles, finnes det flere typer forskjellige antibiotika å velge mellom. Antibiotika fungerer delvis gjennom at de dreper bakteriene, delvis gjennom at bakteriene hindres i å formere seg. Det er viktig at en velger riktig antibiotikum, slik at det retter seg direkte mot den typen bakterier som har rammet kroppen. Brukes antibiotika med bred effekt – mot mange forskjellige typer bakterier – kan kroppens egen bakterieflora påvirkes mer enn nødvendig. Risikoen øker også for at bakteriestammer blir immune (resistente) mot legemiddelet.