Skriftstørrelse:
- 1 2 3 + Font size

Klikk for å endre skriftstørrelse

Redskaper
Søk
.
Services

Klimakteriet - en tid med forandringer


Klimakteriet er en omstilling som mange kvinner ser på med blandede følelser. På den ene siden kan den oppleves som en lettelse, fordi menopausen (tiden før den siste menstruasjonen) innebærer blødningsfrihet og slutt på bekymring for å bli gravid. På den andre siden kan den innebære uro for fysiske og psykiske forandringer som påvirker kropp og sjel.

Klimakteriet begynner vanligvis rundt 50-årsalderen, men allerede før dette har kvinnens fruktbarhet blitt gradvis redusert. Eggstokken slutter etter hvert å produsere de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron (corpus luteum-hormon). Et første tegn på østrogenmangel kan være at menstruasjonen blir uregelmessig. Eggløsningen kommer stadig sjeldnere. Når kun en liten mengde østrogen og ikke noe progesteron produseres, opphører menstruasjonen helt. Det tidspunktet kalles menopausen.

Hormonforandringer, først og fremst mangel på østrogen, kan gi besvær hos mange kvinner. Dette besværet kan oppstå både i årene før og etter menopausen.

Symptomer og diagnose
Vanlige symptomer er blødningsforstyrrelser, hetetokter og svettetokter, som ofte kommer om natten og kan føre til søvnproblemer. Andre symptomer kan være ørhet, hodepine, hjerteklapp, humørforandringer, irritabilitet og nedstemthet.

Underlivsproblemer på grunn av tørre og skjøre slimhinner er også vanlig og kan føre til kløe, økt infeksjonsrisiko og inkontinensproblemer. Det kan være vanskelig og smertefullt å ha sex. På lang sikt kan østrogenmangel føre til forandringer som viser seg senere i livet, for eksempel benskjørhet og faktorer som fører til økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Hvordan behandles klimakterieproblemer?
Klimakteriet er ikke en sykdom, men en naturlig del av en kvinnes liv. Derimot kan forandringene ved menopausen føre til symptomer som kan oppleves som en prøvelse.

Det finnes hormonelle legemidler til behandling av symptomer under menopausen. Hormonell behandling har vanligvis en gunstig effekt på hetetokter, svettetokter og søvnforstyrrelser. Hormonelt betinget depresjon og uro kan også lindres.

Også tørre slimhinner og resulterende problemer som kløe, overfølsomhet og en brennende følelse, for eksempel ved sex, lindres effektivt av hormonbehandling. Det er viktig at hormonbehandlingen tilpasses individuelt – både når det gjelder dose og hvor lenge behandlingen skal pågå. Bakenforliggende risikofaktorer kan gjøre at hormonbehandling ikke alltid er egnet, for eksempel fordi det finnes økt risiko for blodpropp eller brystkreft.