Skriftstørrelse:
- 1 2 3 + Font size

Klikk for å endre skriftstørrelse

Redskaper
Søk
.
Services

Multippel sklerose


Multippel sklerose, MS, er en kronisk og inflammatorisk sykdom i sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen). MS opptrer vanligvis i såkalte atakker, som defineres som sykdomsanfall med nye symptomer. Hvilke symptomer som oppstår, er avhengig av hvor i nervesystemet inflammasjonen oppstår. Når atakket er over, minsker symptomene og går helt eller delvis tilbake.

Sykdomstegn og diagnose
Et første, vanlig symptom på MS er synsnedsettelse på ett øye på grunn av inflammasjon i synsnerven. Andre vanlige symptomer er dobbeltsyn, sensoriske forstyrrelser som bortdovning, prikking eller svekkelse i armer og ben. Enkelte rammes også av kognitive forandringer, for eksempel humørsvingninger og hukommelses- og konsentrasjonsproblemer. Mange rammes av kraftig tretthet, såkalt fatigue.

Diagnosen stilles ut fra klinisk bilde, blodprøver og magnetkameraundersøkelse av sentralnervesystemet. Ofte utføres det også lumbalpunksjon, der legen tar ut væske fra ryggmargen gjennom en nål. Magnetkameraundersøkelse av hjernen og ryggmargen kan vise dannelse av arr som er karakteristiske for MS. Sykdomshistorikk og resultater av undersøkelsen danner til sammen grunnlag for diagnose.

Hva forårsaker MS?
Den nøyaktige årsaken til MS er ikke kjent. Derimot er det forsket mye på hvordan immunsystemet fungerer, og det kan være der den ytterste årsaken ligger. Sykdommen rammer oftere kvinner, og oppstår oftest mellom 20 og 40 års alder.

Hvordan behandles MS?
I dag finnes det ikke noen legende behandling for MS, men det pågår intensiv forskning rundt nye legemidler. Målet med dagens behandling er å forsøke å påvirke sykdomsforløpet på sikt.

Det er vanlig at behandlingen av atakkvis forløpende MS skjer med såkalte bremsemedisiner (betainterferoner eller glatirameracetat). Dette er legemidler som demper inflammasjoner i sentralnervesystemet samt reduserer både antallet atakker og alvorlighetsgraden av disse.

Sentralnervesystemet kan være betent en stund uten at det viser seg merkbare symptomer. Når et første symptom oppstår – som kan knyttes til mistenkt MS – kan sykdommen allerede ha foreligget en stund. Atakket kan ses som toppen av et isfjell, der underliggende skader på hjernen allerede kan ha oppstått. Jo tidligere inflammasjonen kan begrenses, jo mindre permanente blir skadene.

Det har også i de siste årene vist seg at behandling med betainterferon kan bremse sykdomsutviklingen og forlenge tiden før funksjonsnedsettelse hvis behandlingen settes i gang svært tidlig i sykdomsforløpet.