Skriftstørrelse:
- 1 2 3 + Font size

Klikk for å endre skriftstørrelse

Redskaper
Søk
.
Services

Ulcerøs kolitt


Ulcerøs kolitt er en kronisk tarmsykdom med inflammasjon i tykktarmen, noe som gir sår og blødninger fra slimhinnen. De aller fleste som rammes, er mellom 15 og 35 år. Sykdomsforløpet kan ikke forutses – en del har bare et par sykdomsanfall, mens andre har tilbakevendende anfall.

Inflammasjonen oppstår når kroppens immunforsvar begynner å angripe eget vev. Sykdommen kommer i anfall, som vanligvis er mer alvorlige jo mer utbredt sykdommen er. En kan ikke helt unngå inflammasjonsprosessen, men det går an å sette i gang forebyggende behandling.

Sykdomstegn og diagnose
Sykdomsforløpet er svært vekslende. Symptomer under et anfall kan være blodig og slimfylt diaré, magesmerter, feber, mange toalettbesøk, smerte i muskler og ledd, tretthet og vektreduksjon.

Symptomene er i høy grad avhengige av hvor utbredt sykdommen er. Hos noen begrenses sykdommen til endetarmen, noe som gir relativt milde symptomer. Hos andre er også den nedre delen av tykktarmen påvirket, mens sykdommen hos andre omfatter hele tykktarmen.

Diagnosen stilles gjennom et rektoskopi eller en fiberoptisk undersøkelse av den nedre delen av tykktarmen og endetarmen. Legen tar også vevsprøver fra slimhinnen, noe som vanligvis kan påvise forekomst av ulcerøs kolitt. En fiberoptisk undersøkelse av hele tarmen (koloskopi) eller en røntgenundersøkelse med kontrastmiddel er nødvendig for å fastslå omfanget av sykdommen. Blodprøve er viktig for å bestemme styrken på inflammasjonen og eventuell anemi (blodfattighet).

Hva forårsaker ulcerøs kolitt?
Det er ikke klart hvilke mekanismer som gjør at sykdommen bryter ut. Det finnes teorier om immunologiske faktorer og en kombinasjon av arv, miljø og diett. Stress kan være en medvirkende årsak til både sykdommens debut og nye anfall, men dette gjelder ikke alle. Dietten kan ha en viss betydning, fremfor alt ved anfall, da en bør unngå melkeprodukter.

Hvordan behandles ulcerøs kolitt?
Behandlingen består ofte av tabletter og lokalbehandling når sykdommen er aktiv. Selv under inaktive perioder bør behandlingen med inflammasjonshemmende tabletter fortsette i de fleste tilfeller.

Sykdommen kan ofte dempes med medisinsk behandling, men kirurgi kan bli nødvendig i enkelte vanskeligere tilfeller. Da fjernes hele tykktarmen.